Hvordan takle stress?
- Detaljer
- Kategori: Anitas Yogablogg
- Opprettet 09. april 2012
Første steg blir altså å trekke fokus inn i seg selv. Vi lever i et samfunn hvor vi hele tiden skal være utadvendt, vi skal få med oss absolutt alt som skjer rundt oss. Fra vi står opp om morgenen til vi legger oss er vi der ute - vi er sosiale på jobb, hjemme med familien, via data`n, mobiler. Vi er alltid på. Så første steg blir å lære seg å slå av det utenfor og tone seg inn i seg selv. Det kan være kjempefint å legge seg ned på ryggen i en komfortabel stilling, lukke øynene og synke inn i kroppen. Kjenne etter. Dette er jo selve nøkkelordet: Å kjenne etter.
Ja kjære godtfolk. Det har vært stille fra denne kanten en god stund nå. Det med rette - viser seg å være utmattende å være småbarnsmor, ute i full jobb OG en ivrig rosa-blogger, så da må man jo kutte litt. Jeg skjønte fort at det faktisk er viktigere å gjøre yoga`n min enn å skrive om den og uten denne kjære yoga`n min oppi alt dette tror jeg faktisk jeg hadde revet av meg hodet for lenge siden. Men nok om det. Hvor var vi igjen? Jo, det var jo noe greier med bjørner, stress og aper og sånn var det ikke? Tankene og stress var siste tema. Med det kjenner jeg meg klar til å stupe inn i det aller helligste, mest spennende - til selve rossina i pølsa Hvordan takle stress?
Man ser bilder som dette og tenker at det er nok å sette seg ned i en teatralsk stilling med øynene lukket igjen også vil roen automatisk senke seg. Hadde det bare vært så enkelt! Det er nok ikke det - og det er det som er så tricky med dette stress greiene. For du husker vel at stress alltid starter i hodet; i tankene? Og tankene kommer jo og går uavhengig av stillingen man holder. Ergo kan man utføre mange fjonge yogastillinger og alikevel ha blodet fullt av stresshormoner eller oppholde seg på Oslo City midt i julestria å føle seg avslappet - det hele beror på hva som finnes inne i hodet. See? Misforstå meg rett; yoga er et veldig kraftig og effektivt verktøy for å takle stress, men det må gjøres med rett fokus. Blandes ønsket om å prestere eller konkurrere inn er man på et litt annen spor enn å bruke yoga mot stress. Når man skal bruke yoga til å stresse ned er det som skjer inni deg utrolig mye viktigere enn det utenpå. Så det er her vi starter.
Første steg blir altså å trekke fokus inn i seg selv. Vi lever i et samfunn hvor vi hele tiden skal være utadvendt, vi skal få med oss absolutt alt som skjer rundt oss. Fra vi står opp om morgenen til vi legger oss er vi der ute - vi er sosiale på jobb, hjemme med familien, via data`n, mobiler. Vi er alltid på. Så første steg blir å lære seg å slå av det utenfor og tone seg inn i seg selv. Det kan være kjempefint å legge seg ned på ryggen i en komfortabel stilling, lukke øynene og synke inn i kroppen. Kjenne etter. Dette er jo selve nøkkelordet: Å kjenne etter. Da vil vi begynne å kjenne litt av hvert, det første som melder seg er kanskje muskelverk her og der og istedet for å ikke forholde deg til det skal du nå kjenne etter. Dette begynner jeg alltid timene mine med. For meg blir det rart å skulle jobbe med kroppen og yoga om man ikke kan kjenne den. Herfra blir målet å bli dyktigere til å kjenne kroppen, kjenne seg selv. På denne måten begynner man etterhvert å kjenne hvordan man reagerer på forskjellige øvelser eller ting som igjen gjør at man bruker seg selv på en annen måte, forandrer seg litt, unngår ting som stresser en. Kall det gjerne bevisstgjøring, at man igjen kobler hodet og kroppen sammen.
Neste steg for å jobbe med egne stressreaksjoner er fokus på pusten. I yogatradisjonen har man alltid visst at pusten og sinnet henger sammen og nå begynner det å demre innenfor andre arenaer i denne delen av verden også, ikke uten grunn. Her skjer det en masse spennende forskning. Pusten er jo en funksjon i kroppen som er både ikke viljestyrt og viljestyrt på en og samme gang. Den påvirkes stadig av vår sinnstilstand; når vi er veldig avslappet og halvsover går den rolig og dypt ned i magen, men når vi stresser eller er bekymret eller redd er den rask, overfladisk og uregelmessig. Dette skjer da altså ubevisst - ikke viljestyrt. Men, i og med at pusten også kan viljestyres, kan man gjøre noe når man kjenner skuldrene heise seg og pusten rase. Man kan sette seg ned, lukke øynene, kjenne seg inn i kroppen og begynne å roe ned pusten ved å trekke den lenger ned i magen og få den til å gå saktere. På dennne måten kobler kroppen om, `hmm, hva skjer nå?` Hjernen er jo vant til at når pusten går rolig er man avslappet slik at man på en måte kommuniserer med egen `hjerne` - ingen fare, alt er trygt og godt, det finnes ingen bjørn her. Noe sånt. Poenget er at man kan ta styring. Herregud; skjønner du hva det innebærer? Du trenger ikke gå rundt med alle disse stressplagene! Du kan ta styring og få det mye bedre. Alt du trenger å gjøre er å ta deg noen gode pustepauser. Her har du teknikken.
Jeg vet hva jeg snakker om, jeg har vært utrolig plaget med stress. Masse ubalanser i rotchakra (dette kan jeg muligens skrive mer om en annen gang) og ikke ordentlig rota. Eller sagt på en annen måte - jeg oppfatter mange av mine egne opplevelser gjennom tidene som traumatiske, noe som har rokket kraftig i min trygghetsfølelse. Dette gjør at jeg blir revet med av stresset hele tiden, at jeg opplever ting rundt meg som truende, ting som andre kanskje ikke reagerer likt på, for slik er vi byggd opp. Noen reagerer raskt med en stressreaksjon mens andre er mer lugne. For å ta tilbake kontrollen og få en bedre livskvalitet er jeg helt nødt til å lære slike teknikker og jobbe med meg selv. I dag føler jeg meg veldig heldig som har lært så mye av min fantastiske kropp! Så slik kan det altså gå. Poenget er at det er en stadig og møysommelig prosess, kjære venn, det finnes desverre ingen quickfix. I begynnelsen av min ferd ble jeg sykelig opptatt av få vekk alle spenninger fra kroppen og holde de vekke. Målet mitt var å aldri bli stresset. Det gikk jo selvfølgelig ikke, så for at du skal slippe å gå den omveien kan du like greit akseptere at du kommer til å bli stresset fra tid til annet, det er umulig å unngå i dette samfunnet - slik det nå er bygget opp. Det viktige blir å inneha de riktige verktøyene for å kunne skru av stressreaksjonene med jevne mellomrom, slik at kroppen kan koble om til parasympatisk nervesystem og rekreere. Det er jo det langvarige stresset som er farlig, husker du? Trikset blir å lære seg en annen rytme i livet. At man ikke er på hele tiden, men evner å skru av. At man ikke bare tråkker på gassen, men lærer seg å bremse også. At man veksler mellom aktivitet og hvile. At man balanserer høyre og venstre hjernehalvdel. At man veksler mellom sympatisk og parasympatisk nervesystem. Get it? Så, i mine øyne er dette første steg i å bekjempe stress. Første steg i arbeidet med yoga mot stress også. Det blir neste tema. Fortsatt God påske :)
