Mindfulness: veien til personlig frihet

Av Viggo Johansen, Mindful living

Gå tilbake til sist gang du hadde opplevelsen av å være helt tilstede. Hvor livet trådte frem i all sin enkelhet og alt gikk av seg selv. I slike øyeblikk flyter kroppen og bevisstheten i hverandre som uatskillelige størrelser. Du er intenst levende, og samtidig i ro, og det er ingen ting du trenger å gjøre.

Det kan skje i hvilken som helst aktivitet. Gjerne i noe helt enkelt, men i dette enkle er den sterke atskillelsen mellom deg selv og livet, mellom deg selv og andre, plutselig borte. Det er stille. Den uopphørlige indre dialogen er falt til ro, og du er totalt til stede, her og nå. Vi trenger strengt tatt ikke sette noe navn på denne erfaringen, men ofte henvises det til som tilstedeværelse eller mindfulness.

En god og vanlig definisjon på mindfulness er fullstendig tilstedeværelse i øyeblikket, men det er viktig å merke seg at det er en annerledes tilstedeværelse enn du kan tenke deg. Mindfulness henviser til det umiddelbare øyeblikket, før språk og tanke definerer erfaringen. Når du blir bevisst et eller annet, for eksempel en annen person, så er det et øyeblikk av ren oppmerksomhet før du setter ord på erfaringen, før du identifiserer selve personen. Det er mindfulness, en oppmerksomhet som kun er observerende og som derfor er ute av stand til verken å legge noe til eller trekke noe fra.

Mindfulness er en direkte opplevelse av virkeligheten slik den er. Det er en tilstand av ren observasjon uten noen som helst form for dom, en øyeblikk til øyeblikk erfaring som er helt tom for kritikk.

Mindfulness er alt dette, og mye mer. Samtidig er det enkelt, så enkelt at det egentlig fraskriver seg beskrivelse. Så enkelt som de gangene livet i korte øyeblikk er så intenst at vi glemmer oss selv. Så enkelt som bare å leve.

Hvorfor er dette viktig?

De fleste av oss lever i en tilstand av mer eller mindre kontinuerlig mindlessness. I mindlessness lever vi gjennom språk, tanker, bilder, følelser, etc. Det vil si at vi opplever verden gjennom våre egne kognitive og affektive filtre. Vi lever i vår egen oversettelse av verden. I den tilstanden opplever vi ikke tanker og følelser som hendelser i bevisstheten, men vi opplever dem som selve virkeligheten.

Når vi lever gjennom tankene og følelsene så lever vi i beste fall kun som halve mennesker. Tankene og følelsene definerer virkeligheten på grunnlag av fortiden, og på grunnlag av alt vi har blitt fortalt om hvordan ting er og skal være. Det er helt uten friskhet og liv, og uten genuin selverkjennelse.

Det er først når vi blir reflekterende i forhold til våre egne tanker og følelser at vi er i stand til å føde oss selv som virkelige individer. Virkelig refleksjon skjer naturlig som en følge av mindfulness, og grunnen til det er at mindfulness gir oss et referansepunkt hvor vi kan se tankene og følelsene fra. Mindfulness fører også til indre stillhet, og med indre stillhet vil du oppleve at du har et ubevegelig og stødig senter å leve fra.

Etter hvert som dette senteret trer sterkere frem, vil du oppleve en selvtillit, selvverdi og integritet som ikke er tilgjengelig når du kun lever gjennom tankene. Dette er begynnelsen på en ny måte å være i verden på hvor du ikke lenger tar beslutninger bygget på frykt, men snarere tuftet på ansvar og integritet, og ikke minst ansvaret for å leve som et fritt menneske.

Vi kan si at mindfulness er enkelt i den forstand at det er ukomplisert og naturlig. Samtidig, hva er mer komplisert enn naturlighet for det moderne mennesket. Når det gjelder mindfulness så er være et viktigere ord enn gjøre, enkelhet et viktigere ord enn kompleksitet, hjerte et viktigere ord enn hjerne, og fellesskap viktigere enn meg selv – og der ligger utfordringen.